Innlegget er fra www.jalani.blogg.no, gå der for å se flere gode innlegg skrevet av meg.
Vi jenter er bra kresen eller hva? Forstår godt hvorfor guttene blir frustrert, vi klarer aldri å bestemme oss for hva vi vil høre fra guttene. Alltid er det noe som vi må pirke på, men fortsatt blir alt galt.
Jeg vet selv at jeg er en veldig pirkete som skal ha en begrunnelse for det meste. Uansett hva det gjelder har jeg alltid noe å kommentere på det. Ikke rart kjærsten min bare holder helt kjeft når jeg sier noe, for han vet nemlig konsekvensene av å si noe. Det er virkelig ikke lett for gutter, selv om jeg har en liten anelse om at gutter ikke bryr seg i det hele tatt. Tror gutter bare tar det som det kommer og lar jenta være frustrert en stund før hun så har klart å roe seg ned.

(Her ser dere gutter, dette er alt dere trenger å gjøre for å gjøre en jente fornøyd)
Hva er det som gjør oss jenter så kompliserte? Hvorfor skal gutter alltid være så enkle, tror aldri jeg har hørt kjærsten min klage på at jeg har sagt noe feil. Mens jeg klager nesten hver dag, hver dag er det noe galt. Haha, han har heldivis lært seg å bare overse det. Har faktisk også sagt til han at han ikke skal bry seg når jeg er igang, men det blir selvfølgelig verdens undergang av det å.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt denne setningen til kjæresten min «åå, jeg føler meg så stygg å alt er bare trist idag!!», å han sier «du er ikke stygg, vennen, du er nydelig». Det er nå jeg bryter ut å begynner å spørre hva han mener med det og hvorfor han virker så sarkastisk når han sa det osv. Når man tenker over det er det hele bare komisk og jeg har lyst til å flire hver gang jeg tenker over hvor over hysterisk jeg kan være til tider!
Noen ganger vurderer jeg å kjøpe en ting som piper hver gang kjæresten min begynner å røre seg ut på «dypt vann», sånn at han kan rette seg opp, hehe. Tror vi alle kan være enige at jenter kan være veldig kompliserte til tider. Tror mest grunnen til det er at vi ikke helt vet hva vi vil, vi tror vi vet det, men egentlig gjør vi ikke det…
Noen som kjenner seg igjen?